Hei dere!
Ville bare ha en kjapt innlegg om at vi har skiftet bloggen vårs til blogg.no. Viss du ønsker å forsette å lese bloggen våres finner du oss på : www.ungestemmer.blogg.no
-Sandra
Det er lov å være stolt av seg selv!
Jeg synes vi i Norge er flinke til å gi hverandre komplimenter, men det er ikke alltid vi vet hva vi skal svare når vi får et. Jeg kan lett kjenne meg igjen i å si "Nei, du er", "Slutt å tull" eller "Hehehe takk" når noen sier noe fint til meg. Jeg må rett og slett bli flinkere til å takke for de komplimentene jeg får. Det er ikke alltid jeg er enig, men da må jeg bli flinkere til å si tusen takk like vel. Menneskene rundt oss ser gjerne gode ting som vi ikke ser. Og når det er ting som vi er enig i, så er vi redd for å vise det. Dette er så typisk norsk. Vi setter ikke pris på oss selv, vi er redd for hva andre skal tro hvis vi er stolte av oss selv. Det er rett og slett janteloven som har gått til hode på oss. Dette er jo noe som gjør at mange får dårligere selvtillit. De er redde for å si til seg selv "Jeg elsker smilet mitt", "Jeg føler jeg fikk det bra til på prøven i dag" eller noe lignende.
Det første som står i janteloven er "Du skal ikke tro at du er noe". Det er jo slik mange av oss tenker, men slik burde det ikke være. Man skal tro at man er noe, fordi man er faktisk noe. Alle er det. Dette kan jo vær vanskelig for mange å tenke. Den norskekulturen er jo slik at man skal ikke skryte av seg selv, man skal skryte av andre. Skryter du av deg selv blir du kalt for "selvskryter", og blir sett på en som tror en er bedre enn andre. Og i følge janteloven er dette helt feil. I noen land er kulturen slik at det er vanlig å si noe pent om seg selv. De er mye flinkere enn vi i Norge på å si "Dette fikk jeg bra til!", og på å løfte hverandres selvtillit. De er rett og slett ikke redde for å vise at de er stolte av seg selv!
Hvis vi begynner å vise at vi er stolte av den vi er, og det vi får til, så tror jeg samfunnet vil bli litt bedre. Det er kun en av deg, du er unik, og du skal ikke være redd for å vise at du er stolt av det. Jeg tror at hvis vi lærer å vise stoltheten vår, så kan vi lære av hverandre. Lære å tro på oss selv, og få bedre selvtillit. Vi er nødt til å se oss selv, i tillegg til menneskene rundt oss. I livet får man til så mange ting man aldri trodde man skulle klare. Både store og små ting. Dette er ting som det er lov til å være stolt av! Aksepter at du er du, og at du er unik. Vis at du er stolt av deg selv, og ikke mist troen.
Det første som står i janteloven er "Du skal ikke tro at du er noe". Det er jo slik mange av oss tenker, men slik burde det ikke være. Man skal tro at man er noe, fordi man er faktisk noe. Alle er det. Dette kan jo vær vanskelig for mange å tenke. Den norskekulturen er jo slik at man skal ikke skryte av seg selv, man skal skryte av andre. Skryter du av deg selv blir du kalt for "selvskryter", og blir sett på en som tror en er bedre enn andre. Og i følge janteloven er dette helt feil. I noen land er kulturen slik at det er vanlig å si noe pent om seg selv. De er mye flinkere enn vi i Norge på å si "Dette fikk jeg bra til!", og på å løfte hverandres selvtillit. De er rett og slett ikke redde for å vise at de er stolte av seg selv!
Håper du likte innlegget mitt, del videre om du er enig!
F*** ta kroppspress
Hei, Tenkte jeg kunne få gang på bloggingen og starte med et
tema jeg vet relaterer til spesielt mange ungdommer. Jeg vet at dette temaet kan være utrolig vanskelig for mange å snakke om, men jeg mener også at det er viktig å snakke om et så kjent tema. Det temaet er
"kroppspress".
I dagens samfunn lever ungdommer i et enormt kroppspress.
Det dukker stadig opp nye og «lettvinte» løsninger som skal gi en forbedret
helse og trivsel med seg selv, og selvfølgelig "den perfekte kroppen"
Men hva er egentlig definisjonen på "den perfekte kroppen»?
De siste årene har det eksplodert i media og selve samfunnet
rundt dette med kroppspress. Spesielt blant tenåringsjenter er det et stadig
større press om å ha den perfekte kropp. Jenter har et mer negativt kroppsbilde enn gutter og de er mindre fornøyd med seg selv. Jentene opplever ofte et press for å slanke seg, mens gutta føler at de
må ha en sterk kropp med store muskler. I en slik situasjon er det noen
som lar seg friste av "lettvinte løsninger" som å spise veldig lite, å
bruke anabole steroider eller gjør andre valg som kan være farlige for
kroppen. Det er pokerspill med egen helse. Tenårene er en tid der kroppen forandrer seg mye og du forandrer deg på
andre måter også. I løpet av noen få år skal kroppen utvikles fra et
barn til en voksen. Endringene kan lett føre til utrygghet og
usikkerhet. "Er jeg normal?", "Er jeg for tykk?", "Er jeg for tynn?",
"Har jeg for lite muskler?" og lignende tanker, kan komme. Dette vet
selgerne av ungdomsprodukter, klær, sminke, treningstimer
osv. De er svært flinke til å benytte seg av dette og presset fra reklame og media er stort.
Et typisk tema alle kjenner til er
"sommerkroppen" Hvert år når det nærmer seg sommer begynner vi å høre
og snakke om hvordan vi skal få den perfekte sommerkroppen, ikke bare i
vennegjengen, men også på sosiale medier. . Er det rart av vi blir påvirket av
dette? . Overalt på sosiale medier finner vi bilder av syltynne, vakre, høye og
«perfekte» jenter. De aller fleste ungdommer på min alder er daglig innom disse
sosiale mediene som instagram, blogger, Facebook osv., noe som jeg også
er. Også på TV får vi inn et stort
press, spesielt på reklamer for sminke, klær eller andre produkter. Modellene
som vises har et plettfritt ansikt, hvitt smil og et vakkert utseende, og det
er klart at ungdommer, spesielt jenter blir påvirket av dette.
Jeg vet med meg selv at jeg er verken for stor eller for
slank, jeg er helt normalt. Jeg er ikke den jenta som er mye plagd med
kroppspress, men selvfølgelig har jeg ganger der jeg tenker over det.
Selvfølgelig er det ting jeg kunne endret på meg selv, men jeg prøver heller å
tenke på det jeg er fornøyd med. Selv om jeg ikke tenker over det møte vi
kroppspress hele tiden . Når vi er unge er folk opptatt av "den perfekte kroppen».
Vi skal ikke være for tynne, ikke for store, flat mage, store pupper og fast
rumpe. Men hvorfor er det sånn at alle er så opptatt av det? Hele tiden blir vi
bombanert med perfekte modeller og bloggere osv. Modellene er ofte unormalt
tynne og "perfekte". Selvfølgelig sier jeg ikke at det ikke finnes
folk der ute som er nydelige, men det går ann å være vakker uten å ha det
perfekte utseende eller kroppen.
Hvem er det som har sagt at jenter må være størrelse XS, ha
store pupper og fast rumpe? Jo vell, det er oss jenter selv. Det er ingen andre
enn oss selv som lager dette store kroppspresset! Men dette er noe som ingen
tenker over, og selvfølgelig ikke noe vi gjør med vilje. Vi går stadig rundt og
klager over at guttene mener vi bør ha sånn og sånn rumpe, store pupper, og at
presset på å ha en fin kropp er så stort. Og ja! Mange gutter snakker om hva de
forventer av oss jenter, gutter? Plis stopp, det gjør oss jenter enda mer usikker
på oss selv. Og til dere jenter! Prøv å ikke tenk på hva guttene sier, og ikke
minst stopp å påpeke alt som er galt på kroppen din og se hva du faktisk liker.
Jeg tror også det er viktig at vi ikke påpeker ting på andres kropp, det hjelper
iverfall ikke. Jeg skjønner egentlig
ikke hvorfor folk bryr seg så sykt mye om andre sin kropp. Selvfølgelig er det
kanskje finere med en slank og veltrent kropp, men hvor mye skal det bety?
Noe annet jeg syns er svært skummelt er hvor små størrelsene
ofte er. Jeg er ikke en "Large" person, fordi for det meste bruker jeg
Small og Medium, men då jeg måtte kjøpe en bukse i Large sier det seg nesten
litt selv hvor små størrelsene faktisk er. Jeg klarer heldigvis å tenke at
størrelsene er så små, men hva med de som ikke klarer det? Tenk hvilke tanker
de får inni hodet sitt? Hvorfor er det egentlig slik at produsentene lager klærne
så vanvittig små?
I mange tilfeller fører kroppspresset også til
spiseforstyrrelser og andre psykiske sykdommer, noe jeg syns er svært skremmende.
At noe kan påvirke noen så mye er skummelt. Det kan være vanskelig å se om noen har en spiseforstyrrelse. Har du
mistanke er det viktig at du er en god venn og snakker med vennen din,
og forteller at du er bekymret.
Tallene på vekten, størrelsene på klærne og hvor mange cm du
er rundt livet har virkelig ingenting å si! Jeg vet med meg selv at jeg er for
flink til å sammenligne min vekt med mine venninners vekt. Dette er noe ingen
burde gjøre. Du kan ikke sammenligne din vekt med noen som er 20 cm lavere enn
deg. Jeg mener det ikke finner noen definasjon på "den perfekte kroppen". Alle er vakre og spesielle på sin egen måte. Så lenge DU holder deg frisk, spiser sunt og lever et godt liv har du
ingen grunn til å være misfornøyd! Prøv å steng alt kroppspress ut og vær
fornøyd med deg selv, uansett hvor vanskelig det er! Selvfølgelig kan du tenke
at det er ting på kroppen din du vil endre, men ikke la dette ødelegge for deg
selv. Du er god nok uansett hvilken
størrelse på har på klærne og hvor møye du veier. Ikke tenk at du er mindre
verd bare fordi du ikke bruker XS.
Dette er oss!
Dette er oss, Sandra, Ponce og Pernille. Vi er tre jenter på 15, som har bestemt oss for å si det vi mener. Det kommer til å bli mye kritikk av samfunnet, men vi håper at vi klarer å vise litt av det positive rundt ting òg. Vi kommer til å ta opp både stort og smått, og forhåpentligvis vil meningene våre nå frem til folk. En del vil sikkert være uenige i noen av tankene våres, og vi satser på at noen vil være enige også, men det viktigste er at det vekker oppmerksomhet og får folk til å tenke.
Dette blir rett og slett tre ungdommers perspektiv på verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)